Viktige musikalske gjennombrudd har ofte inntruffet i grenseland. I nettopp et slikt territorium komponerer Mirsaeed Hosseiny Panah musikk som fletter grensene mellom Iransk tradisjonsmusikk, jazz og vestlig modernisme. Hans virtuose beherskelse av santooren har blitt kombinert med klassisk vestlig musikk, som på hans album I Wish I Were Water, eller med moderne elektroniske preg som på hans nyeste soloverk. Med full kontroll på teksturer, tradisjonelle skalaer og moderne uttrykk er Mirsaeeds musikk innbydende og åpen. Dette har ført til samarbeid med bla. den elektroniske pioneeren Niilas og jazzpianisten Paula Langthaler.

Mirsaeed Hosseiny Panah er en komponist som har utvidet sin musikalske horisont uten å miste bakkekontakt med sin egen bakgrunn. I dette grenselandet har han med klar intensjon etablert en nyskapende helhetlig musikalsk identitet som vi gleder oss svært til å oppleve på Vill Vill Vest 2024. Fra det storslåtte til det minimale, fra det triumfante til det skjøre; musikken til Mirsaeed Hosseiny Panah kommer til å leve videre og utvide seg selv uten stopp.

\\\ENG\\\

Important musical breakthroughs often happen in borderlands. In such a land Mirsaeed Hosseiny Panah composes music that intercepts and intersects Iranian traditional music, jazz and Western modernism. His virtuosic mastery of the santoor is combined with both Western classical music, like the album I Wish I Were Water, or with modern electronic flourishes, as with his newest solo material. Managing textures, traditional scales and modern expressions Mirsaeed’s music is both inviting and open-armed. This attitude has seen him collaborate with electronic mainstay Niilas and jazz pianist Paula Langthaler among others.

Mirsaeed Hosseiny Panah is a composer who has dared to move on from his cultural background without abandoning it, doing so with the clear intention of establishing a new and more comprehensive musical identity. From the grandiose orchestral to smallscale beauty, Panah’s music is set to live on and expand infinitely.